Menneske * Ånd * Natur av sjaman Lars-Erik Lie.
Tankene (og frustrasjonene) bygger på et foredrag som ble avholdt på Salongfestivalen 2011.
Jeg har vokst opp i skogen, og jeg er kjent med at urfolk i all tid har måttet fiske, jakte og samle mat for å overleve. Slik har det alltid vært. Men VI må ikke det. Det er ingen av oss som er avhengige av å jakte, fiske eller plukke bær, for å overleve. Alle kan vi gå i butikken og kjøpe ferdig oppalet gris eller okse, laks eller hva det nå måtte være. Nå jakter og fisker vi KUN for rekreasjonens skyld. Det er blitt en HOBBY, og har ingenting med overlevelse å gjøre noe mer. Derfor er jaktas premisser helt noe annet nå enn det var før i tida. Jeg er ikke imot jakt i utgangspunktet, men jeg er imot de holdningene jegerne fremviser, den mangelen for respekt for skogen og dyra der, som de også fremviser, og den grådigheten og egoismen som lyser ut av øynene på de som fronter dette i media. Man kan gjerne ha jakt på dyr, men det må være enkelte ting som er på plass først. Det skal være en jakt som kun tar deler av overskuddet i naturen. Man skal bevare BALANSEN i naturen, dvs. balansen mellom rovdyr og byttedyr. Mennesket skal ikke gå inn og ”forvalte” alle dyrestammer, da går alt, før eller senere, til Helve…. I utgangspunktet trenger ikke naturen oss, men VI trenger den. Dette er det mange som ikke begriper det minste av.
Hvem her er det faktisk som har gått ut i skogen og gitt skogen og naturen et TAKK? Ingen? En eller to kanskje? Neppe noen flere… Det moderne mennesket har mye penger og fin teknologi, men vi skjønner ikke mye av de opprinnelige tingene i livet. DET har vi mistet. Nå frykter vi skogen, og ”sterke” karer og ”staute” jegere, må gå med børse bare for å bevege seg utenfor hushjørnet (ihvertfall er det slik blant de ”store kara” oppe i Slettås). Vi krever og vi tar, vi forlanger og tar for gitt. Tenk over det, absolutt ALT du har kommer fra naturen. Husrom, mat, drikke, klær – ALT. Har du noen gang gitt et TAKK tilbake til naturen? Eller tar du alt for gitt du og?
Indianerne og andre naturmennesker har HEEEELT andre holdninger enn oss. For dem så LEVER alt i naturen, enten det er en stein, en bekk, et tre, ei plante, en fisk, et insekt. For dem er ALT i skogen hellig. For dem har alt en ånd, og naturen selv og alle dens beboere, er for dem – det nærmeste man kommer ”Gud” eller ”Skaperen” eller hva man nå kaller det. Og det er SLIK det skal være. Disse folka har faktisk skjønt det!! Og de har skjønt det i årtusener allerede! Vi, den hvite mann, sitter iblant pengesekkene våres, og skjønner neimen ingenting fremdeles. Vi tenker KUN på selv og hva VI kan tjene. Vi unner ingen noen ting, med mindre vi sjøl også tjener på det. Vi hjelper ingen, med mindre det får oss selv til å skinne i ”glansen” av den fattige. Vi skyter og dreper akkurat det vi vil, fordi vi ser på oss selv som ”Høyerestående” enn alt annet. Vi er jaggu meg patetiske skapninger, og det er trist og se at det er slik.
Jeg håper at noen av dere som leser dette, kanskje åpner opp øyelokkene og ser ting LITT anderledes. Gå ut i skogen, legg igjen børsa hjemme – det er ingen ulv som spiser deg opp uansett. Gå langt ut i skogen, finn litt ved og tenn et bål. Sett deg ved bålet, kikk inn i flammene, kok litt kaffe eller grill deg noen pølser. Sitt og hør på stillheten eller vindsusen i trekronene, eller kanskje til og med du kan høre ulvesangen (hvis du er såpass heldig). Bryt av en bit av pølsa du griller, gå ut i skogen og grav den ned i snøen, eller legg den ned i jorda under ei gran. Og mens du gjør det, gi et symbolsk TAKK til naturen, et TAKK for at alt du har på deg av klær, alt du spiser av mat og drikke, og huset du bor i, DET kommer fra naturen. NÅ gir du noe tilbake, om det så enn bare er en pølsesnabb. Det er tanken som teller, gaven er symbolsk. Sett deg så ved bålet og kjenn takknemligheten og GLEDEN bokstavelig talt STRØMME fra skogen og inn i deg. Kjenn samhørigheten med skogen og naturen. Kjenn at du er ETT med skogen, naturen og alle dyra der. Kjenn hvor glad du er i ALT som er i skogen, småfuglene, den syngende bekken og ørreten som hopper, insektene som surrer fra blomst til blomst, det spretne ekornet i granbuskene over deg, og ikke minst – den kloke og sterke bjørnen, ulven, jerven og gaupa. Kjenn styrken fra dem, og beundre disse vakre skapningene, fordi de er det opprinnelige, urkraften fra selveste ”Moder Jord”.
Klarer du å gjøre dette, uten å sitte i skogen og være redd, uten å føle hat og frykt, ja DA er du en skogens mann/kvinne. DA skjønner du hva det hele går ut. DA er du i ETT med naturen rundt deg. DA forstår du alt. Det hadde vært en sann glede om flere og flere hadde oppdaget dette. Gi noe tilbake, vær takknemlig for det du har, og bevar undringen og fasinasjonen for skogen og dyra der. La dem leve mest mulig i fred, la balansen være der, og høste kun av overskuddet. Aldri manipulere og ”forvalte” ihjel dyrestammer, la ting være naturlig, slik det skal være. Klarer man det, så har man virkelig nådd langt. Men jeg har mine tvil på at politikere og jegerne på Østlandet noen gang vil skjønne dette. Men det er håp i hengende snøre. Hvis EN tørr ta steget, vil flere følge etter.
Jeg oppfordrer alle jegere og andre i bygdene, som er EKTE naturfolk, å stå frem, si hva dere mener, og stå for det! Naturen trenger dere, skogen trenger dere, og ikke minst, ulven trenger dere. Jeg skriver mye om indianernes holdninger og det har sin grunn i at selv om jeg er ”hvit” i huden, så er jeg ”native at heart”. Jeg føler en enorm tilknytning til alle folk som skjønner samspillet i naturen, og indianerne var noen av de fremste i så måte, sammen med andre urfolk.
Vi er INGENTING uten naturen, vi vil sulte ihjel eller tørste ihjel i løpet av kort tid. Det er på tide å vise litt takknemlighet tilbake. Være ydmyk i hjertet og godta at også rovdyra hører til i skogen. De har vært her i uminnelige tider, lenge før oss. Skogen er deres hjem. Og DET må vi ta hensyn til.
Jeg tar når som helst en natt i Slettås-skogene, liggende under ei gran. Jeg er overhodet ikke redd for at noen ulv skal komme og spise meg opp. Jeg trenger heller ingen børser og kuler og krutt rundt meg i skogen. Men spørs om noen av stedets jegere tørr bli med, uten å være bevæpnet til tennene. Men isåfall så kjenner jeg ei ”gammel” dame der oppe, som stiller opp. Jaja, de stakkars jegerne, huff og huff, dem er det synd på….men noen ”skogens menn” – DET er de iallfall ikke. Ihvertfall ikke mange av dem. Unntak finnes, som tidligere nevnt, og kanskje en dag, vil unntakene komme i flertall. Vi er ikke der enda, men det er lov og håpe….
Gå ut i naturen, vær i naturen, gi takk til naturen. Det er ingenting å være redd for der ute. Vis RESPEKT for skogen, YDMYKHET for naturen og TAKKNEMLIGHET for Moder Jord og alt du har fått fra henne. DA skjønner du hva livet går ut på. Da har du forstått sammenhengen i livet, naturen og det åndelige. Det er nemlig en sammenheng i alt dette. Vi er en del av en stor helhet. Vi er bare en brikke i naturens spill. Ødelegger vi dette, så kan vi bare forvente elendighet (og… vi er på vei i den retning ser det ut som. Tannløse og korrupte politikere gjør INGENTING for å stanse det, annet enn å bruke fine ord og kløvd tunge, som de alltid har brukt).
Det er opp til FOLK FLEST å si fra, at NÅ er det nok!! Den dagen fornuften griper folket for fullt, og folket FORSTÅR sin sammenheng og tilværelse på denne planeten her, DA vil vi kanskje få politikere med vett i, politikere som klarer å se noe annet enn bare penger, som klarer å tenke på noe annet enn sin egen grådighet, skatter, avgifter og inntekter. Og jegere som faktisk RESPEKTERER skogen og naturen, er ydmyke i sin holdning, og takknemlige for det de får fra naturen. Naturen betyr alt, vi er ingenting uten den. Naturen og ”Åndene” der ute har forandret alt i mitt liv. Jeg er utrolig ydmyk og respektfull for disse kreftene der ute, og jeg har for lengst innsett at vår tid her på jorda er kun kort tid. Vi lever noen vintre, så blir vi borte og reiser til Åndeverden. Vi eier ingenting her nede, vi bare låner det, sånn midlertidig. Den dagen kommer da alt må leveres tilbake.
Natur * Ånd * Menneske – vi er alle ETT. Jeg håper flere og flere skjønner det…